Sosiale Bevegelser

Rosetogene etter terrorangrepet 22. juli, fakkeltog mot pels, den arabiske vår eller folkemengder som samles mot budsjettkrisen i USA. Vi observerer forskjellige sosiale bevegelser gjennom medier eller på torget. Hva er det som kjennetegner slike sammenslutninger av mennesker? Kan vi si noe mer generelt om dem?

Helt konkret har vi med en mengde mennesker å gjøre. Men er dette nok? En togstans på Oslo S vil føre til at en stor mengde mennesker står sammen, ja kanskje like tett som i rosetoget eller fakkeltoget. Mange mennesker samlet på et sted er dermed ikke nok til å se på det som en bevegelse. En eller annen form for interaksjon mellom individene må forekomme slik at helheten (bevegelsen) blir mer enn summen av delene. Vi snakker dermed om en sosial bevegelse.

Emile Durkheim, en av sosiologiens fedre, bruker begrepet sosiale strømninger (social currents) for å beskrive de delte meningene som medlemmene i bevegelsen måtte dele, samt bølgen av entusiasme eller indignasjon som griper individene under slike sammentreff. Det oppstår dermed noe nytt gjennom den sosiale interaksjonen mellom individene som ikke lar seg forklare i hver enkelts bevissthet. 

Det kan dermed hende at personene på Oslo S blir grepet av en slik strømning hvor harme og forakt mot NSB skulle bre om seg, ja bunne ut i et folkelig opprør. Da slike opprør er sosiale bevegelser som oppstår mer ad hoc er det interessant å se om vi kan forklare noen av mekanismene som drar slike spontane opprør igang og eventuelt vedlikeholder dem.

Sosiologen Mark Granovetter forklarer deltakelse og eskalering i kollektiv atferd med terskelteori. Konseptet går ut på at en person vil ha en terskel for deltakelse i den kollektive atferden/bevegelsen. En person med terskel 0 vil dermed lettere bli med i atferden, hvor en med terskel 4 vil delta om han/hun observerer flere deltakere også deltar i atferden. Terskelteorien kan dermed forklare hvordan et opprør mot NSB sin kundeservice kan eskalere under en togstans, men også hvorfor den ikke eskalerer. Skulle det ikke være en gruppe mennesker med for eksempel terskel 3 vil bevegelsen stoppe, og de med høyere terskel vil dermed ikke henge seg på.

En annen trend i samfunnet er hvordan sosiale medier og andre kommunikasjonsteknologier kan påvirke sosiale bevegelsers karakter både før og under hendelsen. For eksempel til mobilisering eller reorganisering av sted for møte. For eksempel om en motdemonstrasjon skulle flyttes, eller Justin Bieber.

Endrer kommunikasjonsteknologiene også «slagkraften» i sosiale bevegelser ved at flere og flere sosiale og politiske spørsmål flyttes over på internett og sosiale arenaer? Kan det hende at mange saker drukner i mylderet av Facebookgrupper og Twitter-hashtags? Er det nok deltakelse å trykke like på en sak? Og hva er isåfall terskelen for det i forhold til deltakelse på torget?