I -> K -> E -> A

For ikke lenge siden dumpet det en aldri så liten katalog ned i postkassen, en katalog som både er elsket og hatet. Jeg plukket den opp, så på forsiden og med ett var jeg gått rett på limpinnen. Det som fanget min interesse var IKEA-katalogen. Til vanlig er jeg ikke den stereotypiske damen som går av skaftet fordi jeg gleder meg helt vilt til å tilbringe en hel dag blant bestikk, håndklær, duftlys og annet nips. Jeg vil mer si at jeg er som en stereotypisk mann, som helst skulle ønske at IKEA ikke eksisterte. Ikke i min villeste fantasi ville jeg selv foreslått at det var en god idé å ta turen innom det beryktede varehuset. Men nå var det for sent, jeg hadde allerede gått i fellen, funnet fram en penn og krysset ivrig av alt jeg ville ha. Velger å skylde på at jeg har kjøpt meg leilighet, og dermed blitt over gjennomsnittet opptatt av hvordan jeg har det hjemme. Noe som jeg igjen skylder på sosiale medier! Min nye kjærlighet til IKEA må rasjonaliseres..

Etter et par runder gjennom katalogen er det på tide å dra avgårde. Bilen parkeres og jeg gleder meg til å kjøpe noe nytt jeg “absolutt” trenger. Jeg går ut av bilen, de store gule bokstavene lyser mot meg. Som en ildflue trekkes jeg mot inngangen. Inn døren og opp trappen går jeg i første felle, restauranten lokker med middagsduft og jeg er sulten, 150 kr brukt før jeg har kommet meg inn i selve varehuset. De meget kulinariske kjøttbollene konsumeres raskt, jeg setter brettet på anvist plass og rusler videre. 

Tanken slår meg, IKEA er temmelig idiotsikkert. Det finnes flere plater med kart over hvor de ulike avdelingene befinner seg i varehuset, målebånd og notatblokker er strategisk plassert rundt hver en sving og skulle du være skikkelig i tvil om neste steg er det bare å følge pilene langs gulvet. En annen sak med IKEA er at det er meget enkelt. Dersom jeg ønsker å kjøpe en stol må jeg bare finne den jeg liker best i utstillingen, deretter notere ned hvor den står på selvplukklageret. Jeg slipper alt som heter selgere som prøver å lure på meg masse ekstra jeg egentlig ikke trenger!

Selvplukk på høyt nivå!

Men så midt mellom nyforelskede par på jakt til møbler til sin felles leilighet, kommende småbarnsforeldre som velger barneseng og studenter på utkikk etter gode tilbud, får jeg plutselig en åpenbaring. Som et lyn fra klar himmel husker jeg plutselig hvorfor jeg i utgangspunktet ikke liker IKEA, jeg er fanget! Når du først har gått inn, kommer du deg nesten ikke ut. Det sies at det eksisterer snarveier, men når du har stedssans som en hamster i et svømmebasseng oppleves det mest rasjonelt å ikke utfordre skjebnen. Pilene følges motvillig, men slavisk.

Heldigvis ingen tvil..

Det finnes flere sosiologiske forklaringer og teorier angående forbrukerkultur. Men jeg velger en teori som kalles mcdonaldization, denne brukes i første omgang for å forklare atferd og oppbygning av hurtigmat kjeder. Men kan også overføres til andre områder. For det første kan det være viktig å ta for seg effektivitet, på IKEA kan du selv sjekke priser, du rydder selv av bordet i restauranten og du plukker selv hva du ønsker fra varelageret. Videre er det også viktig å inkludere kalkulerbarhet, som er et fokus på kvantitet over kvalitet. På IKEA er eksempelvis den personlige servicen på et minimumsnivå, i tillegg finnes det egne kasse for de med mindre enn 15 varer. Du kan altså selv velge om du vil ekspedere deg selv eller stå i kø til kassen som er

betjent av en ansatt. 

Ingen grunn til å ta kontakt med de ansatte!

IKEA er også meget forutsigbart, du vet hva du får uavhengig av geografisk plassering av varehus. Utforming, kvalitet, vareutvalg og kjøpsprosessen er tilnærmet lik både i Sverige og Norge. Eksempelvis er bruksanvisninger utelukkende illustrert med bilder uten tekst, slik at varene enkelt kan distribueres over hele verden. Muligens det viktigste punktet i teorien mcdonaldization er hvordan det rasjonelle blir irrasjonelt. Selve IKEA som konsept er godt gjennomført, men når en skal gjøre alt selv er det vanskelig å få mersalg og en ser tendenser til lange køer selv om det i teorien skal være effektivt med selvbetjening. Til sist kan det være frustrerende for kunden med lite synlig betjening, særlig ved dyre kjøp som baderomsinnredning eller kjøkkenløsninger. Dette kan igjen resultere til at man velge å betale for kompetanse hos konkurrenten. Altså, IKEA taper de dyre salgene som en konsekvens av lave kostnader og mangel på kompetente selgere. I teorien rasjonelt - irrasjonelt i praksis


Litteratur:

Ritzer, George (2011). Sociological theory. New york: McGraw-Hill.