Det røde rommet.

Langt mot nord i langstrakte Norge finner vi vakre, ville og spennende Finnmark. En fantastisk landsdel der naturopplevelsene står i kø. Mørketiden byr på dansende nordlys, en klar stjernehimmel, skarp vinterluft og ferdsel med snøscooter. Den ville våren når issvullene over lakseelven brytes, blåklokken som vokser i veikanten og måkeegg som kan plukkes. De lange sommernettene med midnattssol, nattfiske, og teltturer. Høsten med sitt fargespill, jakt og turer i bærmarken. Finnmark byr på seg selv, hele året!
 
Nord for polarsirkelen ligger diamanten Hammerfest. En by med herlig varme, engasjement, stolthet og mennesker med kjærlighet til byen sin. Særlig sistnevnte kom til syne da en av byens kulturskatter sto i fare for å forsvinne. Redrum, et av byens viktigste møtesteder ble nesten nedlagt da tidligere eier av flere årsaker ikke skulle fortsette driften. En superhelt ved navn Caroline Greiner, skulle opprinnelig ha et intervju til avisen Hammerfestingen der hun er redaktør. I stedet ble dette starten på et prosjekt for å redde kafeen, og det ble igangsatt en kronerulling. For å gjøre en lang historie kort viste hammerfestingene seg fra sin aller beste side, både private og næringsliv donerte store summer. Samtidig engasjerte flere artister seg i redningen - deriblant Kaizers Orchestra og Violet Road! Carolines engasjement og stå på vilje bar frukter, og Redrum ble reddet i tolvte time!

Caroline forteller hvor mye som er samlet inn - Samtidig legger hun inn bud!

Så hvorfor er Redrum så viktig bymiljøet i Hammerfest? Selv har jeg en forkjærlighet til byen, og er muligens inhabil i vurderingen. Men tanken slår meg, Redrum er så mangt. Redrum er kafeen med de beste burgerne, Redrum forvandles med et knips til fotballpub, Redrum har den kuleste scenen med de dyktigste artistene som skaper heftige musikkopplevelser, Redrum er for mange det beste utestedet og har gjester i alle aldre. Redrum er så mye - for så mange.

Verdens beste burger.

Ved en mer faglig forklaring på hvorfor det å redde Redrum var så viktig, kan en ta i bruk sosiologiske teorier angående felleskap. Oldenburg kaller en arena hvor et gruppemedlemskap kan dannes for “tredjeplasser”. Videre forklarer Oldenburg en “tredjeplass” som et offentlig sted for uformelle møter, man trenger ikke medlemskap og alle er velkomne. En kafe med sin lange åpningstid er et perfekt sted for ulike grupper stamkunder. Som nevnt ovenfor har Redrum mange “bruksområder” og en kan med dette argumentere for det var nettopp de ulike funksjonene førte til at det var utrolig viktig for lokalbefolkningen at Redrum måtte bestå.

Vi har i de senere år utviklet et nytt og moderne samfunn, og postmodernitet er et ofte brukt begrep om samtiden. Som individer i et postmoderne samfunn har vi større grad av sosial mobilitet. Sosiologen Bauman beskriver samtiden som den flytende modernitet. Samfunnet er blitt mer flytende, har færre forpliktelser og sosiale former forandrer seg med en hurtig frekvens. Individet står i et skille mellom ønsket om frihet og sikkerhet i felleskap. Bauman mener at en forening av frihet og fellesskap er en vanskelig oppgave. Det argumenteres for at individene i takt med økt frihet i større grad blir avhengige av å skape tilhørighet og opprettholde sosiale bånd. Søken etter tilhørighet blir intensivert.

Så kanskje det er nettopp derfor Redrum er så viktig for Hammerfest. Med alle sine bruksområder som kafe, fotballpub, konsertlokale og utested er dette et sted mange møtes. Her ser du alltid kjente fjes, betjeningen kjenner deg igjen - og vet at du ikke liker tomat på burgeren, du skåler med fremmede på konsert, samles til kamp som ihuga supporter og studenter på juleferie gleder seg til en kveld ute for å møte kjente. Redrum er et viktig samlingssted som skaper tilhørighet og sosial relasjon. En del av bybildet og en del av hammerfestingene. Måtte det forbli slik!

Konsert med Violet Road - stemning!

- Har du en stamkafe eller et fast utested?


Litteratur:

Tjora, Aksel (Red) M.fl. (2012) Sammen i byen - En sosiologisk analyse av urbane naboskap, nærmiljø og boligens betydning. Tapir Akademiske forlag, Trondheim.