Hvorfor Frp?

Finnes det en hemmelighet bak?

Vi har hatt en ny regjering i litt over en måneds tid nå. For oss i Norge er det et stort skift på en liten skala. Selv om det, ideologisk sett, er veldig store forskjeller mellom Stoltenberg II-regjeringen og den nå sittende, vil det være begrenset hvor store forskjeller de kan klare å utgjøre. I alle fall i løpet av fire år. Fra resten av verden har vi i de siste dagene sett i media at reaksjonene er større. Det er ikke akkurat en nyhet at Frp blir kritisert for, eller tatt for å være et rasistisk parti, men kritikken og spørsmålene blir kanskje enda større når de blir valgt inn i regjering. I tillegg er dette utenforstående land som stort sett kun får medias bilde av de politiske skillelinjene i Norge.

  

Personlig undrer jeg meg fremdeles til tid og annen over hvordan vi kan ha et parti som Frp i regjering, men jeg liker å tenke at «demokratiet har tatt et valg» og prøver å respektere det. Det får meg innimellom til å tenke at flere folk i Norge er for dumme for demokratiet, men det blir liksom litt vel irrasjonelt. En måte å se på denne velgeratferden er gjennom politiske og sosiologiske skillelinjer. Det finnes en rekke sosiologer og statsvitere som har utviklet modeller for å finne ut av akkurat dette – hvorfor stemmer folk som de gjør? De mest aktuelle i dette tilfellet er kanskje Martin Lipset, Stein Rokkan, Henry Valen og Ronald Inglehart, der de alle kan sees på som et bidrag til det vi i dag kaller skillelinjemodellen. I tillegg har Magnus E. Marsdal skrevet en bok om Frp og deres suksess, som også kan fortelle en del om hvem og hvorfor som stemmer på partiet.

Tok med dette sitatet for moro skyld.

Skillelinjemodellen går ut på å trekke linjer mellom sosial struktur og adferd. Det handler altså om at det å skape identifikasjoner ofte kan føre til gruppetilhørigheter som igjen påvirker atferden vår. Enkelt sagt vil dette innebære at folk vil stemme på det partiet som passer sin identitet best. For 50 år siden var disse skillelinjene ganske mye tydeligere, da hadde vi grupper i befolkningen som kunne deles inn i bønder, arbeidere, kristne osv. Disse gruppene fikk etter hvert tilhørighet i forskjellige partier; Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti. Forskjellen fra denne tiden og nå, er at vi ikke kan gi like klare bånd mellom velgere og partier. Hvilken gruppe, eller skillelinje, definerer Fremskrittspartiets velgere? I følge Magnus E. Marsdal er den typiske Frp-velger en som liker Grandiosa, er lavt utdannet og dermed har lavere inntekt, i tillegg leser personen VG og Se og Hør fremfor Aftenposten(2008). Dette er altså en som kunne ha passet under den «gamle» arbeiderklassen. Dette er jo både morsomt og skummelt på en gang. Det er morsomt for meg, fordi jeg (nesten) er så langt unna Frp man kan komme, på den politiske høyre-venstre aksen, og (heldigvis) ikke kjenner meg igjen Marsdal sin beskrivelse. Det er skummelt fordi det tydeligvis finnes så mange av dem. Lavt utdannede, usunne og irrasjonelle mennesker. Å stemme på et parti som vil gjøre velferdsgodene dårligere og «ta fra de fattige», er jo ikke det beste for disse velgerne som stemmer Frp. Det er fristene å konkludere med at de tydeligvis ikke vet hva som er best for dem selv.

Kommer eplet noen gang til å råtne?

Hvis disse faktorene innebærer at de gamle skillelinjene er blitt svekket, har vi da kanskje fått noen nye? Inglehart (1999) viser at den økonomiske utviklingen fører til spesifike forandringer i verdier og trossystemer relatert til funksjonelle behov. Kanskje har vi blitt så rike at det som var viktig for en gruppe før, ikke lenger er like relevant? Jeg tror vi tar velferdsgoder for gitt, at vi er blitt bortskjemte av å bo i verdens rikeste land og at dette muligens også vil bidra til å svekke det trygge systemet vi har i dag. Kanskje er det derfor folk stemmer på Frp, de har det så godt at de ikke aner konsekvensene av de egoistiske valgene de tar.

Litteratur

Ingelhart, Ronald (1999) Postmodernization erodes respect for authority, but increases support for democracy. Critical Citizens. Global support for democratic governance. Oxford: Oxford University Press.

Listhaug, Ola (1989) Gamle og nye modellar i valgforskninga. Eit oversyn. Tidsskrift for samfunnsforskning. Nr. 4

Lipset, Seymour M. og Stein Rokkan (1967) Party Systems and Voter Alignments. New York: Free Press

Marsdal, Magnus E. (2008) Frp-koden. Hemmeligheten bak Fremskrittspartiets suksess. Oslo: Manifest.

Rokkan, Stein (2006) Fastfrysingstesen. Stat & Styring, Nr 02.