lørdag 9. november 2013

«Hvorfor kan man ikke derivere en dragvolling?..

-Fordi de ikke har noen funksjon!» - dette var det første jeg fikk høre da jeg fortalte en kompis av meg at jeg skulle begynne på NTNU, nærmere bestemt Dragvoll. Ikke vet jeg hvor han fant motet til å si noe sånt, han hadde ikke engang kommet inn på NTNU…

Dette innlegget har ikke som hensikt å prøve å argumentere for at Dragvoll er bedre enn Gløs. Ei heller å prøve å forsvare Dragvoll. Det blir å synke ned på gløsingenes nivå, og det tar jeg meg ikke tid til. Det jeg derimot ønsker er å prøve å finne en forklaring på hvorfor denne kampen mellom Gløshaugen og Dragvoll (eller, rettere sagt, Gløshaugens kamp mot dragvoll) eksisterer. Jeg er interessert i å finne ut hvordan disse holdningene mot Dragvoll har blitt så internalisert i den typiske gløsingen, at jeg bare må forvente å få: «Du går på DRAGVOLL, da, hva vet du?» slengt etter meg på byen.



En fredags formiddag tok to av bloggruppens medlemmer seg en tur ned på Gløshaugen for å observere litt. Selv følte jeg at jeg trengte meg inn i fiendens territorium. Jeg var redd for at folk skulle se at jeg var dragvolling. Her hørte jeg ikke hjemme, og jeg følte at det syntes. Kanskje var det fordi jeg bar skolebøkene mine i veske og ikke sekk?

Idealtyper er forenklede bilder av typiske trekk ved et sosialt fenomen. Idealtyper kan brukes for å sammenligne sosiale fenomener med hverandre. Vi kom fram til at en idealtypisk gløsing går med allværsjakke (klar for alt slags vær!), joggesko (bra for føtter og rygg), skjorta ned i buksa (sikret mot trusestrekk) og sekk (bra for rygg og skuldre). Gløsingene går fort, det er gutter over alt og mange går i linjeforeningsgenser. En idealtypisk dragvolling går med veske, strikkegenser (det er kaldt på Dragvoll) og skjerf (se forrige parentes). Selv om det ved første øyekast kan være lett å se om en person er dragvolling eller gløsing, vil jeg ikke påstå at dette er et grunnlag for disse holdningene mot dragvollinger.

Uttrykket inngruppe betegner grupper som man selv identifiserer seg sterkt med. For å forsterke «oss»-følelsen, kan det være nyttig å ha en annen gruppe som man tar avstand fra som «de andre», altså en utgruppe. Medlemmene av en inngruppe favoriserer andre i samme gruppe, og tar avstand fra andre (Schiefloe 2011).  Det kan virke som om dragvollinger er utgruppen til gløsinger, og at for å styrke følelsen av at «vi er gløsinger», er det naturlig for dem å gjøre det tydelig at de hvert fall ikke går på Dragvoll! Det får være greit, tenker jeg. Jeg kunne ikke brydd meg mindre. Dessuten møtte jeg en fyr på byen en kveld som sa: «jeg vet at jeg ikke burde si det, men jeg tror faktisk at dere dragvollinger har bedre innsikt i samfunnet vårt enn det vi gløsinger har. Vi sitter jo bare med huet ned i matteboka, mens dere lærer om det som virkelig skjer i samfunnet».

Uansett hvordan man vrir og vender på det, kunne ikke verden gått videre uten utdannede folk fra både Dragvoll og Gløshaugen. Så jo, det er vel mulig å derivere folk på Dragvoll også. Hvis det hadde gått an å derivere mennesker da. 



Det kan se ut som at kampen mellom gløsinger og dragvollinger aldri vil opphøre. Allikevel er det spennende å se at med en gang en HIST-elev entrer rommet, er gløsinger og dragvollinger plutselig blitt ett: Vi går på NTNU!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar