Kaféobservasjon

Sosiologen Ray Oldenburg ser på kafeer som en «tredjeplass». Han skiller denne plassen fra førsteplasser og andreplasser som omfatter henholdsvis hjemmet og arbeidsplassen. Tredjeplasser som en kafe i dette eksemplet, er for Oldenburg en viktig del av sivilsamfunnet og for menneskers tilhørighetsfølelse. I et fag som «Vår sosiale virkelighet» blir dermed kaféobservasjon en selvsagt aktivitet.

Når jeg skriver dette og tar en rask titt over mine feltnotater legger jeg spesielt merke til to sentrale fenomener som tok sted fra klokken 11:00 og utover ved denne kafeen. Eldre mennesker og Napoleonskake.

Med en god plass innerst i kafeen ved døren inn til lageret fikk jeg observert de ansatte gå inn for å hente mer av denne tydeligvis lukrative kaken. For å prøve å begripe hva denne kaken gjør med eldre mennesker må jeg ty til sosiologen Herbert Blumer sin symbolske interaksjonisme.

Da Blumer konkretiserte denne retningen la han tre premisser til grunn.

1. Mennesker handler mot ting på basis av den mening tingen har for dem. Dette kan være alt fra fysiske objekter, mennesker,venner eller fiender til institusjoner som skole eller styresmakter. Eller kaker.
2. Den meningen mennesker tilegner disse tingene er et produkt av sosial interaksjon.
3. Meningen er håndtert og modifisert gjennom en tolkende prosess brukt av personer i møte med disse tingene.

Ut ifra det første premisset må vi anta at de gamle vet de er gamle, og dermed handler mot kaken fordi det er den riktige kaken å konsumere for sin aldersgruppe. En annen observasjon jeg gjorde under kafebesøket var en stor softismaskin som stod bak disken. Dette er ikke rart i seg selv, men den skilte seg klart ut fra resten av lokalets fasiliteter. Takmaleri med et fokus på menneskelige proposjoner og symbolikk du bare finner i renessansemalerier. Lysekroner, antikk tapet og ellers et brunt og mørkfarget møblemang. Og mitt oppi det hele, denne groteske softismaskinen. Så hvorfor er denne så viktig for Blumer sitt andre prinsipp? Besteforeldre elsker å ta med sine barnebarn på kafe og fylle det opp med gastronomiske minner, men kaker av den kvalitet vi fant på denne kafeen var ikke noe et barn ville unne seg. Softismaskinen stod der for barnebarna.

Men hva skjer når besteforeldre tar med sine barnebarn og kjøper napoleonskake til seg selv og softis til sitt barnebarn? Det foregår en ikke-intendert sosialisering hvor barnebarnet ser at napoleonskake er for de gamle. Under samtale og diskusjon rundt kafèbordet vil barnet se andre eldre spise denne kaken. Meningen barnet tilegner seg vil bli håndtert og bekreftet på andre kafeer, sammenkomster og treff der gamle mennesker finnes. Da barnet selv får barnebarn vet han/henne hvordan de skal handle mot denne kaken, den skal spises. Barnebarna skal i henhold til deres unge alder selvsagt serveres softis fra den groteske maskinen.