I den siste tiden har fasadefokus vært et hett tema i media. I skrivende stund er det på Instagram 2449 innlegg med hasjtagen #bakfasaden. Her vises mislykket matlaging, rot, hauger med skittentøy og brent bakverk. Det å skulle fremstå vellykket til en hver tid er nærmest blitt en kollektiv konkurranse. Media blir ofte, bevisst eller ubevisst, en målestokk for hvordan en vurderer seg selv.
I en verden der alt deles, tweetes, likes og kommenteres er det lett å bli dratt med ned i havet av sosiale medier, der man selv er “med på leken”. Det gjelder å synke eller svømme. Når jeg tenker over det gjør jeg faktisk akkurat det samme selv. Jeg publiserer utelukkende bilder som jeg selv synes er fine og for å ikke glemme, “reflekterer” meg og mitt innholdsrike liv på en god måte. Jeg er tross alt ikke mindre perfekt enn alle andre! I min fantasiverden er jeg kanskje bittelitt bedre, jeg baker jo tross alt eget brød OG lager ofte middag fra bunnen..
 |
| Det blir kanskje ikke bedre enn hjemmelagde kjøttkaker? |
Sosiologen Erwing Goffman har en teori om at livet er som en teaterscene. I vårt sosiale liv opptrer vi i roller som vi spiller både for våre medspillere og for et publikum. Målsetningen er å framstå mest mulig troverdig. Videre er det viktig å skille mellom frontstage og backstage, altså hva en presenterer når vi er på og av scenen. Forholdet mellom disse er meget interessant, hvem er vi egentlig og når spiller vi de ulike rollene?
Goffman mener vi har ulike virkemidler som vi bruker aktivt i vår inntrykkstyring. En av disse er kulisser og rekvisita. Dette benytter vi for å skape et inntrykk av status, orden og interesser. I forkant av en opptreden ordner man scenen og arrangerer kulissenene slik at den er klar for det inntrykket man ønsker å gi. Et hjem er et godt eksempel på dette. Ikke minst er mitt hjem et godt eksempel. I ett år har jeg nå vært stolt leilighetseier, og alt som står i hus er for første gang mitt. Før avtalte besøk må jeg bare rydde litt, vaske, tenne lys og kanskje kjøpe friske blomster - dersom studentøkonomien tillater det. Det er altså harde bud å bo i en perfekt leilighet!
 |
| Gardiner og pute må selvsagt passe sammen! |
Jeg liker å innbille meg gjestene mine tror jeg har det slik hele tiden. Det at jeg alltid har det ryddig og flott, er i virkeligheten en stor løgn. Som alle andre har jeg det til tider rotete og litt for mange glass på kjøkkenbenken. Da jeg bodde hjemme satte de seg visst i oppvaskmaskinen selv! (Les: mamma). Har jeg blitt en slave for fasadefiksing? Noe motvillig og litt småflau må jeg nok svare ja. For å bryte mitt eget mønster må jeg legge med et bilde av kommoden på kjøkkenet. Et soleklart bevis på at jeg også har en frontstage og backstage.
 |
| Roser, lys og roteskuff. |
- Hvordan har du det hjemme?
Litteratur:
Aalberg, Toril og Eiri Elvesatd (2012) Mediesosiologi. Oslo: Det Norske Samlaget.
Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.
Dette er et kjent fenomen, og jenter kan være nokså ekstreme når det gjelder akkurat å pynte på fasaden. Da tenker vi spesielt gjennom sosiale medier. Det har blitt en "sosial eksplosjon'' når det gjelder å fremstå som mest mulig vellykket. Du viser en morsom illustrasjon ved roteskuffen din. Men selvfølgelig; alle har en roteskuff! Det er dessverre ingen som tørr å legge ut roteskuffer på #instagram. Det kan være godt for samfunnet at noen har opprettet en hashtag med #bakfasaden. Alle mennesker har et bilde de kan hashtage med #bakfasaden. Internett trenger det. Samfunnet trenger det. I tillegg trenger mennesker å se at både frontstage og backstage er endel av hverdagen til mennesket.
SvarSlett/Trekantbloggerne
www.trekant-kib.blogspot.no