The Civilizing Process

Når vi nå skal begi oss ut på oppgaven i denne bloggen å studere hverdagsfenomener og de normene som styrer, setter begrensninger og smører hverdagslivet vårt, kan det være fint å begynne med en historisk analyse av manerer og «sivilisering». For hvor kommer mange av disse normene som styrer vår hverdag fra? En teoretiker som kan svare på dette spørsmålet er sosiologen Norbert Elias. Elias ble født i 1897 i datidens Tyskland, det som nå er Wroctaw i Polen, men måtte flykte i 1933 grunnet sin jødiske bakgrunn. Det kan dermed virke ironisk at Elias publiserte en bok som heter The Civilizing Process i 1939, en tid da nazismen truet verdensfreden.

Den første utgaven av The Civilizing Process ble publisert i to volum, The History of Manners og Power and Civility, men blir nå publisert i samlet utgave (Elias 2000). Elias var interessert i den gradvise endringen i vesten i hva vi i dag ville kalt «sivilisert atferd» og hvordan terskelen for hva som gjør personer brydd/flaue har blitt lavere. Blant annet ser han på hvordan etikette hos det franske hoffet sakte men sikkert sprer seg nedover til de lavere klasser og som i dag ikke sees på som noe høystatus atferd, men snarere normal atferd.

Det bør her poengteres hva Elias mener med «sivilisert». Når Elias sier at personer i vesten har blitt mer «siviliserte» mener han ikke at dette er atferd for noe bedre (eller værre). Heller ikke at å «være mer sivilisert» er noe bedre enn å være «mindre sivilisert». Han er interessert i den pågående prosessen hvor mennesker knyttes sammen og utøver mer selvkontroll samt blir mer sensitive for andres og egen atferd. Dette, sammen med at terskelen for hva som gjør oss flaue blir lavere kaller han «sivilisering». Elias poengterer også flere ganger i boken at ingen oppfant eller «konstruerte» selvkontroll ved å si «there is no zero point» (Elias 2000: 135, 181, 403, 421). Heller ikke at dette har vært en planlagt prosess.

Elias baserte sin teori om menneskets psyke på Freud. Her tilegner barnet seg en bevissthet (superego) ved å internalisere påbudene fra foreldrene før de er for store til å forstå dem. Herfra kan barnets ego bruke disse påbudene til å holde sine biologiske impulser (id) i balanse. Elias holder seg derimot unna Freud sine mer eksotiske påstander som ødipuskomplekset etc. Dette, og hans fokus på at siviliseringsprosessen kun påvirket og forsterket mentale fakulteter som alltid har vært en del av menneskets natur gjør at psykologen Steven Pinker kaller hans psykologi «throughly modern» (Pinker 2011: 73). Derimot brukes heller i dag begreper som selvkontroll og forsinket tilfredsstillelse, enn Freud sitt begrepsaparat.

Siden Elias påpeker at det ikke finnes et nullpunkt i siviliseringsprosessen begynner han sin studie i middelalderen. Men der mange samfunnsvitere ville gått igjennom store datasett eller intervjuer og observasjonsmetoder kan man si Elias bruker en mer original metode. Han studerer blant annet et manuskript fra ca 1480 kalt The Medieval Housebook (Das Mittelalterliche Hausbuch) som blant annet viser tegninger fra hverdagslivet sett fra en ridders ståsted.

(Elias 2000, Appendix 2).

På tegningen ser vi to personer som sitter i gapestokk, en person som føres til galgen og en som alt henger der. En annen person fjerner innvolvene fra en hest mens en gris sniffer på han. Sett med nåtidens øyne kan dette fort fremstilles som en «usivilisert» tid.

Med utgangspunkt i denne tiden tar Elias for seg endringen av holdninger til blant annet kroppslige funksjoner og knivbruk rundt spisebordet idet det gjennomgår hva han kaller en siviliseringsprosess. Dette gjør han ved å gå igjennom forskjellige etikettebøker fra forskjellige tidsepoker og sammenligner hvordan atferd som blir vektlagt i ett århundre, tas som en selvfølge i det andre. Formaningene som blir fremlagt må tolkes i lys av at folk ikke følte seg til bry eller visste at slik atferd var «usivilisert» (Ritzer 2011: 514-515). Retningslinjene for sivilisert atferd gis her til voksene (og til hvordan anstendinge mennesker i adel og senere hoffet burde oppføre seg), noe man i dagens samfunn (som regel) kun forklarer barn.

Som nevnt er dette etikkette for den tids høykultur og klasse, og handler dermed ikke direkte om

hverdagen til flertallet. Men som vi skal se senere spredde atferden seg nedover og er nå vanlig atferd i hverdagen.

Noen eksempler på atferd vi nå tar for gitt i dagliglivet:

1400-tallet og atferd ved bordet.

«A number of people gnaw a bone and then put it back in the dish – this is a serious offence» (Elias 2000: 73).

Utover 1600-tallet forklares slik dypping som noe man gjorde en gang i fjern fortid:

«In times past, people ate from the common dish and dipped their bread and fingers in the sauce. Today everyone eats with spoon and fork from his own plate» (Elias 2000: 78).

Økt brukt av kniv og gaffel førte også sakte men sikkert til at bruk av hendene til å spise ble sett nedpå.

År 1714

«When you are being served meat, it is not seemly to take it in your hand» (Elias 2000: 81).

I boken The Habits of Good Society 1859 kan vi si at bruk av hendene nesten blir sett på som barbarisk:

«Forks were undoubtedly a later invention than fingers, but as we are not cannibals I am inclined to think they were a good one» (Elias 2000: 85).

Et annet eksempel er synet på spytting:

Middelalderen

«Do not spit over or on the table.»

«Do not spit into the bowl when washing your hands»

Der man i middelalderen ga formaninger om hvor man ikke skulle spytte blir spytting igjen sett på som barbarisk i 1859 i The Habits of Good Society

«Spitting is at all times a disgusting habit. I need say nothing more than – never indulge in it. Besides being coarse and atrocious, it is very bad for the health.» (Elias 2000: 129-132).

En annen atferd som antageligvis mange følger når de går hjemover en fredag eller lørdagskveld og bybildet preges av personer som står ute og urinerer kan vi spore tilbake til 1530 i Frankrike:

«It is impolite to greet someone who is urinating or defecating» (Elias 2000: 110)

Som et eksempel på at siviliseringsprosessen ikke gikk helt likt i hele Europa så kan vi se at samme etikette fortsatt må fortelles til Tyskere i 1731:

«If you pass a person who is relieving himself you should act as if you had not seen him, and so it is impolite to greet him» (Elias 2000: 113).

Andre eksempler Elias trekker frem er hvordan bruk av kniv ved spisebordet endrer seg ved siviliseringsprosessen. Som et produkt av at kniver kunne brukes i voldelige sammenhenger ser man at normer for å holde kniven i hånden når den ikke skal brukes blir sett ned på. Dette sammenfaller med en generell trend hvor aksepten for vold også faller.

Men hvordan forklarer Elias denne prosessen? Hvordan blir det som en gang var adelig atferd nå sett på som normal anstendig oppførsel?

Elias prøver å forklare dette med begrepet «prosess sosiologi» (også kalt figuration), eller sagt på en annen måte i dette tilfellet. Den sosiale prosessen som sammenvever og binder folk sammen som fører til at de sakte men sikkert kontrollerer sine ønsker og lyster.

Elias sporer en av årsakene til spredningen av adelens etikette gjennom monopolet på voldsmakt og konsentrasjonen av militærmakt under en enkel autoritet. Monopolet på voldsmakt førte til mulighet til skattlegging noe som igjen førte til mulighet for å bevare monopolet på voldsmakt.

Dette førte til at folk begynte å utøve større selvkontroll når det kom til vold.

Ved etablering av en enkel autoritet (som en konge) endret dette figureringen i samfunnet. Grupper som stod i en form for mellomstilling mellom hoff og befolkningen som krigere/riddere ble i større grad «hoffisert». Atferd og større fokus på selvkontroll spredde seg dermed videre rundt og endret figureringen i samfunnet. Dette var med på å sakte men sikkert endre det Elias kaller europeernes habitus (kroppsligjorte disposisjoner og atferd man tar for gitt). Dette betyr ikke at folk fullstendig manglet selvkontroll før dette (husk: there is no zero point), men fokuset på selvkontroll og atferd ble større og større og begynte å påvirke flere aspekter av personers hverdag.

Antageligvis har dermed noen av det vi i dag ser på som «folkelige» og «normale» regler/normer for atferd sitt utspring fra hoff og tidligere adelige eliter.

Litteratur:

Elias, Norbert (2000). The Civilizing Process. Oxford: Blackwell Publishing.

Pinker, Steven (2011). The Better Angels of our Nature. The Decline of Violence in History and its Causes. London: Penguin Books.

Ritzer, George (2011). Sociological Theory. New York: McGraw-Hill.